Forside
Brann 110
| Politi 112
| Helse 113
| Politi 112
| Helse 113
Brannvesenet anbefaler alle å ha brannøvelse hjemme minst en gang i året. Slik øker du sjansen for å gjøre de riktige tingene i riktig rekkefølge hvis det brenner.
De fleste av oss har vært med i brannøvelser på jobb eller skole. Men det er i private hjem at flest dødsbranner skjer. Hva en brannøvelse bør inneholde, kan variere etter livssituasjon og boforhold.
Om du bor i enebolig, rekkehus, bygård eller blokk har også mye å si for hvordan en brannøvelse bør være. Bor du i enebolig eller rekkehus, er hovedregelen alltid at du skal komme deg ut i sikkerhet ved brann. Bor du i bygård eller blokk, må du ta høyde for at det er tryggere å bli i leiligheten hvis korridoren eller trapperommet er fylt av røyk.
Den enkleste form for brannøvelse er at du skriver ned for deg selv hva du skal gjøre ved brann. Ta utgangspunkt i at brannen skjer på natten når du sover. Forestill deg gjerne hva du vil gjøre ved ulike scenarier: Hva om det brenner på kjøkkenet? Hva om gangen er full av røyk og man ikke får brukt den vanlige utgangsdøren?
Her er noe av det du bør tenke på:
• Har du nok røykvarslere, fungerer de, og er det sannsynlig at de vekker deg om du sover?
• Hvilke rømningsmuligheter finnes?
• Hvor er slokkeutstyret plassert, og hvordan brukes det?
• Er det behov for å varsle andre ved brann?
Bor du sammen med noen, bør dere ta det et steg lenger enn bare å tenke på hva man gjør ved brann. Ta en brannprat med de du bor sammen med, og arranger gjerne praktiske øvelser. Ta utgangspunkt i at brannen skjer på natten når dere sover. Se for dere ulike scenarier: Hva om det brenner på kjøkkenet? Hva om gangen er full av røyk og man ikke får brukt den vanlige utgangsdøren?
En brannprat og brannøvelse kan inneholde:
• Har dere nok røykvarslere, fungerer de, og er det sannsynlig at de vekker alle som sover?
• Hvilke rømningsmuligheter finnes?
• Hvor er slokkeutstyret plassert, og hvordan brukes det?
• Er det behov for å varsle andre ved brann?
• Avtal en møteplass ute. Her vil dere ha oversikt om alle er kommet seg trygt ut.
Er det barn i boligen, bør dere i tillegg til å ta en brannprat, øve på hva dere skal gjøre i ulike situasjoner. Ta gjerne utgangspunkt i at brannen skjer på natten når dere sover. Se for dere ulike scenarier: Hva om det brenner på kjøkkenet? Hva om gangen er full av røyk og man ikke får brukt den vanlige utgangsdøren? Hva om man er alene med barna når ulykken er ute.
En brannprat og brannøvelse kan inneholde:
• Har dere nok røykvarslere, fungerer de, og er det sannsynlig at de vekker alle som sover? Vær klar over at små barn ikke hører høyfrekvente lyder som eks. røykvarsler like godt som voksne.
• Hvilke rømningsmuligheter finnes (vindu, brannstige m.m), og kan de brukes av alle?
• Hvor er slokkeutstyret plassert, og hvordan brukes det?
• Er det behov for å varsle andre ved brann?
• Avtal en møteplass ute. Her vil dere ha oversikt om alle er kommet seg trygt ut.
Gjør gjerne brannøvelsen til en lek!
Eldre og personer med nedsatt funksjonsevne bør vurdere egne rømningsmuligheter i samråd med noen man stoler på, enten det er pårørende, hjemmesykepleier eller hjemmetjeneste. Se til at det tilrettelegges for rask rømning til et trygt sted.
Vi oppfordrer pårørende å ta en brannprat, og eventuelt en brannøvelse der det er mulig.
En brannprat og brannøvelse kan inneholde:
• Er det røykvarslere, fungerer de, og er det sannsynlig at de vekker alle som sover? Vær klar over at eldre ikke hører høyfrekvente lyder som eks. røykvarsler like godt som før.
• Hvilke rømningsmuligheter finnes (vindu, brannstige m.m), og kan de brukes?
• Hvor er slokkeutstyret plassert, og hvordan brukes det?
• Er det behov for å varsle andre ved brann?
• Avtal en møteplass ute. Her vil dere ha oversikt om alle er kommet seg trygt ut.
Det finnes en rekke hjelpemidler som kan øke sikkerheten for denne gruppen. Vibrerende røykvarslere (for tunghørte), komfyrvakt, trygghetsalarm, slokkespray med mer. Ta kontakt med NAV/hjelpemiddelsentralen lokalt for mer informasjon om dette.